Viktigheten av vitamin D for kroppen vår

Ernæringsstudenten Marita Tveit har forsøkt å svare på disse spørsmålene i artikkelen under. I tillegg kommer ernæringsbiolog Marit Kolby med noen tips til D-vitaminrik mat.

- Vitamin D er egentlig ikke et vitamin, men et hormon som dannes i huden når vi eksponeres for sollys. Så sant vi får nok soleksponering, kan vi i prinsippet danne alt det D-vitaminet vi trenger, og vi lagrer overskudd i fettvevet vårt slik at det kan frigjøres når tilgangen er lav. Men vi som bor i land med mørketid, kan få for lite vitamin D i de kalde månedene. Da kan vi også få vitamin fra kosten. Så dermed blir vitamin D et vitamin likevel, og mange av oss vil ha behov for å spe på tilgangen, forteller ernæringsbiolog og høyskolelektor, Marit Kolby. 

Vil du sørge for å få i deg nok D-vitamin, kan du notere deg noen av matvarene Kolby lister opp her: 

- Vitamin D får vi hovedsakelig fra animalske matvarer, som fet fisk, berikede meieriprodukter som melk og smør, egg og skalldyr. Sopp som kantarell og traktkantarell inneholder også noe vitamin D, men i en form som i mindre grad kan tas opp og omdannes til aktivt hormon, forklarer hun. 

Bakgrunn for artikkelen 

Ernæringsbiolog og høyskolelektor, Marit Kolby, forteller at vi på ONH søker å gi studentene mulighet for relevant erfaring og praksis knyttet til sitt fagfelt. 

- En viktig ferdighet for en fagperson, er å kunne søke og sammenfatte oppdatert, kunnskapsbasert informasjon på et fagfelt i utvikling. Ernæringsfagfeltet er et slikt fagfelt. Derfor søker vi å trene studentene i slikt vitenskapelig arbeid. Men ferdigheter må øves inn, og det er viktig å få praksis, forteller hun.    

- Da vi nylig fikk en forespørsel fra en studentgruppe ved Universitetet i Tromsø med noen spørsmål om hvordan vitamin D virker på kroppen - både når vi får nok og for lite - sendte vi utfordringen videre til en av våre 3. års studenter på bachelor i ernæring, Marita Tveit. Marita har her skrevet en flott oppsummering, med høyt faglig nivå, sier Kolby.  

Hva er de viktigste funksjonene til D-vitamin? 

Vitamin D utøver sin hovedfunksjon på skjelettet, og spiller en viktig rolle i kalsium- og fosfat-homeostasen i kroppen. Til forskjell fra andre vitaminer inntatt gjennom kosten, kan vitamin D også dannes i huden gjennom en kjemisk reaksjon med solstråling. Både vitamin D fra kostkilder som fet fisk, og vitamin D dannet i huden regnes som et prohormon. For å bli et aktivt hormon, må det gjennomgå to reaksjoner. Først en reaksjon i lever, som danner kalsidiol, og deretter en i nyrene, som danner kalsitriol. Effektene inntreffer først når den aktive formen, kalsitriol, bindes til sin reseptor i cellene. Ved blodprøver måles gjerne den inaktive formen dannet i lever, kalsidiol.  

Den mest kjente virkningen er reguleringen av kalsiumnivået i blodet. For å gjenopprette normalt kalsiumnivå i blodet øker vitamin D opptaket av kalsium og fosfat fra tarmen. Samtidig øker reabsorpsjonen av kalsium i nyrene, og kalsium frigjøres fra skjelettet. Til sammen gir dette økt mengde kalsium i blodet. Samtidig sikres tilgang på mineralene som er nødvendig i oppbygningen av skjelettet. Reguleringen av beinmineraliseringen skjer i et komplisert samspill mellom vitamin A og andre hormoner, som paratyroideahormon og kalsitonin. Utover disse funksjonene er det oppdaget vitamin D-reseptorer og aktiverende enzymer i flere andre vev, som muskel, hjerne, bukspyttkjertel, samt i hjerte- og karsystemet og immunsystemet. Dette kan tyde på at vitaminet spiller en viktig rolle utover for beinhelsen.  

Symptomer på for lavt nivå?  
Vitamin D lagres i fettvev og lever, og kan frigjøres herfra ved behov. For lavt nivå kan oppstå spesielt i vinterhalvåret med mindre sollys og ved utilstrekkelig tilførsel via kostholdet. På kort sikt kan det gi symptomer som tretthet og slapphet. Dersom det lave nivået vedvarer, øker tapet av mineraler fra skjelettet. Dette kan gi svekket muskelstyrke og leddsmerter.  

Hvilke alvorlige konsekvenser kan oppstå med veldig lave nivåer over lang tid?  
Ved svært lave vitamin D-nivåer over tid, vil dette ha flere negative effekter. Uttalt mangel skyldes ofte redusert opptak via tarmen, eller ensidig kost og lite sollys. Barn vil kunne utvikle sykdommen rakitt, kjennetegnet av vekstforstyrrelser i skjelettet, som resulterer i et mykere og svakere beinvev. Lengdeveksten bremses, og tannproblemer kan oppstå. Hos voksne og eldre kan osteomalasi utvikles. Denne sykdommen gir muskel- og skjelettsmerter, særlig i bekkenet. Smertene som oppstår både hos barn og voksne ledsages ofte av irritabilitet og tretthet. Spesielt for eldre vil kombinasjonen av svekket muskulatur og beinvev øke risikoen for fall og benbrudd. I tillegg gir vitamin D-mangel betydelig økt risiko for utvikling av beinskjørhet.  

Samtidig spekuleres det i om selv et suboptimalt vitamin D-nivå kan disponere for en rekke helseplager utover i muskel- og skjelettet. Observasjonsstudier viser stadig flere assosiasjoner mellom vitamin D-mangel og ulike helseutfall og sykdomstilstander. Eksempler er infeksjoner, hjerte- og karsykdom, diabetes type 2, autoimmune tilstander, nyreskade, depresjon og enkelte kreftformer. Vitaminet spiller trolig en viktig rolle i inflammasjonsrelaterte tilstander. Derimot er en svakhet ved disse studiene er at de ikke kan si noe om årsakssammenheng. Dermed er det usikkert om lavt vitamin D-nivå kun er resultatet av sykdom og helsetilstand, heller enn selve årsaken til disse tilstandene. Både antall studier og metodisk kvalitet på studiene har økt de siste ti årene. 

Av Marita Tveit, 3.årsstudent i bachelor i ernæring ved Oslo Nye Høyskole 

Artigfakta om D-vitamin  

Fett fra reinsdyr inneholder mye vitamin D sammenlignet med andre husdyr vi spiser, sannsynligvis fordi de spiser reinlav som inneholder et forstadium til vitamin D. Den høye andelen reinsdyr i kostholdet har dermed gjort det mulig for tradisjonelle befolkninger langt nord i Skandinavia å få nok vitamin D til tross for lite sollys.